Forsiden / Aktuelt / Spørsmål og svar



Right menu

Aktuelt

Diskusjon


Spørsmål og svar

Telenor svarer på spørsmål om stråling fra mobiltelefoner og mobilantenner

FELO: Telenors syn - ikke vårt!

Telenors svar på spørsmål gir inntrykk av at mobiltelefoner/-antenner er ufarlige når strålingen ikke overstiger verdier fastsatt av WHO og Statens Strålevern. Vi ønsker å understreke at vi selvsagt ikke deler Telenors syn at disse grenseverdiene medfører trygghet mot helseskader. Forskning viser biologiske forandringer på levende cellevev ved bestråling som er vesentlig lavere enn sikkerhetsgrensene. Se ref. www.mobilfakta.com. Ikke minst: Felo sine medlemmer erfarer daglig at de får store plager av såkalt ”ufarlig stråling”!

Del 1 - Mobiltelefoner

Del 2 - Mobilantenner

Del 1 - Mobiltelefoner

Hvordan måler man strålingen fra en mobiltelefon?

Stråling fra mobilsystemer har ikke noe med radioaktiv stråling å gjøre. I denne sammenheng betyr stråling de radiobølgene som mobiltelefoner og mobilantenner sender ut.

WHO har innført en målemetode og -størrelse for måling av stråling fra mobiltelefoner. Denne størrelsen kalles SAR-verdi (Spesific Absorption Rate). I praksis måles strålingen fra en mobiltelefon ved å plassere følsomme sensorer inne i et kunstig hode, laget slik at det på best mulig måte kan sammenlignes med et menneskehode. Mobiltelefonen festes samtidig til det kunstige ”øret”, samtidig som den sender med full styrke.
Slik kan en altså måle SAR-verdien som er den strålingseffekten som fanges opp i hodet til en person under en mobiltelefonsamtale. SAR-verdien måles i Watt/kilogram. WHO har satt en grenseverdi på 2 Watt/kg. Det er innført et krav om at samtlige mobiltelefoner på markedet skal være testet i forhold til SAR-verdien og måleresultatet skal være trykket på esken til mobiltelefonen eller i bruksanvisningen. Dagens mobiltelefoner har vanligvis en SAR-verdi på 0,5 – 1,2 W/kg.

Grenseverdiene for stråling er satt med god sikkerhetsmargin i forhold til kjente helsevirkninger og har dessuten en sikkerhetsfaktor på 50. Det vil si at kroppen normalt vil tåle en belastning som er 50 ganger høyere enn grenseverdien.

Hvor mye stråler en mobiltelefon?

I praksis er det mobildekningen der hvor du oppholder deg som bestemmer hvor mye mobiltelefonen stråler. SAR-verdien som er beskrevet i spørsmål 1 (2 Watt/kg) gjelder ved svak mobildekning hvor mobiltelefonen må sende med maksimal styrke for å nå fram til mobilantennen. I de aller fleste situasjoner vil mobiltelefonen redusere sin sendereffekt betydelig, da det oftest er kort vei frem til nærmeste mobilantenne. Ved meget god mobildekning kan faktisk mobiltelefonen redusere sin utstråling med 99,9%, dvs. helt ned til 1/1000-del.

Finnes det metoder for å få en mobiltelefon til å stråle mindre?

I utgangspunktet nei. Mobiltelefonen sørger selv for ikke å sende sterkere enn det som er nødvendig for å nå frem til nærmeste antenne. Ønsker du minst mulig stråling, er det en fordel å være i områder med god mobildekning når du ringer.
Vær klar over at metalliserte mobilvesker, uoriginale antennekapsler og lignende kan hindre radiosignalene fra mobiltelefonens antenne. I slike tilfelle vil mobiltelefonen øke sin senderstyrke tilsvarende for å kompensere for signaltapet (metall stopper radiosignaler).

Vil UMTS telefoner stråle mer enn GSM telefoner?

Nei. Selv om UMTS systemet vil overføre større mengder med digital informasjon, blant annet i form av levende bilder, vil strålingen fra mobiltelefonene bli mindre enn ved GSM systemet. Dette fordi UMTS telefonene sender svakere radiosignaler enn GSM telefonene. Vi vil også i større grad holde UMTS telefonene foran oss enn inntil øret.

UMTS telefoner vil ha en maksimal sendereffekt på 0,25 Watt. Hele 1.500 ganger hvert sekund vil telefonen vurdere om det er mulig å redusere sendereffekten. Dermed vil en UMTS telefon alltid sende med det svakest mulige signalet som kreves for å opprettholde forbindelsen med mobilnettet.

Det er viktig å være klar over at samtlige UMTS telefoner også inneholder en GSM telefon som benyttes til erstatning for UMTS signalene der det ikke er UMTS dekning. Når telefonen sender i områder uten UMTS dekning, vil den fungere (og stråle) som en vanlig GSM telefon.

Får man mindre stråling hvis man bruker håndfri-utstyr (øreplugg og ledning)?

Alle dagens mobiltelefoner oppfyller WHOs krav til maksimal stråling ved bruk direkte mot øret. Intensiteten på radiosignalene avtar kraftig med avstanden og marginene opp til anbefalt grenseverdi blir derfor enda større når avstanden mellom mobiltelefonen og kroppen øker. Stråling mot kroppen reduseres faktisk til ca. 1/100-del (dvs. en reduksjon på 99%) hvis mobiltelefonen har en avstand på 50 cm fra kroppen. Til daglig vil derfor øreplugg og ledning være den aller beste løsningen i forhold til anbefalte grenseverdier for mobilstråling. Forutsatt naturligvis at mobiltelefonen da befinner seg med større avstand fra kroppen. Se også svar på spørsmål 10: Bluetooth.

Hvorfor blir jeg varm rundt øret etter lengre samtaler i mobiltelefonen?

Selv ved maksimal effekt fra mobiltelefonen vil strålingen/radiobølgene maksimalt kunne gi en oppvarming på 0,1 grader, noe som ikke kan merkes. Derimot blir batteriet og spesielt forsterkerbrikken i mobiltelefonen varm ved lengre tids bruk. Telefonen er konstruert for å kunne lede bort varmen fra forsterkerbrikken, slik at varmen fordeles over hele telefonen.

Forøvrig kan du oppleve en varmefølelse uansett hva du holder inntil øret i lengre tid. Presset mot øret gjør at blodomløpet i området rundt øret endres, og blodet vil kunne øke i volum (du blir rød der hvor noe presses mot huden). Siden blodet har en høyere temperatur enn hudoverflaten, vil dette oppleves som en svak temperaturøkning.

Hvorfor får noen mennesker vondt i hodet ved bruk av mobiltelefon?

Det finnes noen få personer som har en overfølsomhet for elektromagnetiske felter slik som radiosignaler. Disse reagerer ofte med symptomer som hodepine eller muskelverking når de befinner seg i nærheten av f.eks. kraftlinjer, antenner, PC- eller TV-skjermer, komfyrer og/eller trådløse telefoner. Når kilden til plagene blir borte, forsvinner også plagene. Slikt sett kan plagene sammenlignes med en form for allergi.

Bør det være restriksjoner på barns bruk av mobiltelefon?

Forskningsresultater gir ikke grunnlag for å hevde at bruk av mobiltelefon hos barn medfører noen helserisiko. Det å påvise at mobilbruk er 100% risikofritt er imidlertid ikke mulig. Selv om forskningen har kommet meget langt på dette feltet i dag, forskes det videre innen enkelte spesialområder når det gjelder mobilbruk og helse. I påvente av mer endelige resultater, har helseinstanser internasjonalt og nasjonalt anbefalt et føre-var prinsipp for barns bruk av mobiltelefon. Begrunnelsen er at barns hjerner er i en utviklingsfase, og at forskning innen andre områder tidligere har vist at barns utvikling i større grad avhenger av omgivelsene enn tilfellet er med voksne mennesker. For å utelukke en eventuell negativ påvirkning som tross lang forskning ikke er identifisert, kan man la barnet praktisere en føre-var holdning som for eksempel:

» Benytt øreplugg og ledning (håndfri-utstyr) når du snakker i mobiltelefon.
» Unngå lange samtaler.
» Send SMS/MMS i stedet for å ringe.

Hvis du ikke har håndfri-utstyr, er det best om mobiltelefonen benyttes utendørs, i tettbebygde områder, dvs. områder med god mobildekning. Da sender mobiltelefonen ut vesentlig svakere signaler.

Stråler mobiltelefonen når den ikke er i bruk?

Alle påslåtte mobiltelefoner sender korte ”beskjeder” til mobilnettet med jevne mellomrom (ca. en gang i timen når mobiltelefonen ligger i ro, oftere når mobiltelefonen beveger seg raskt, for eksempel i bil). Grunnen er at mobilnettet må få beskjed om hvor din mobiltelefon befinner seg til enhver tid. Disse ”beskjedene” har en varighet på ca. 3 sekunder. Dette kalles signalering. Styrken på signaleringen tilsvarer den mobiltelefonen sender med under samtale når man befinner seg i et område med svak mobildekning. Utenom disse 3-sekunders beskjedene, sender ikke mobiltelefonen ut noen radiosignaler når den ikke er i bruk.

Er det bra å bruke trådløs håndfri-utstyr (Bluetooth)?

Bluetooth er et fellesnavn på en teknologi for trådløs overføring av signaler over korte avstander (opptil 10 meter). Fordi Bluetooth-ørepluggen kun skal sende signaler til mobiltelefonen som befinner seg maksimalt 10 meter unna, vil senderstyrken være meget lav. Strålingen fra Bluetooth-sendere er derfor meget svak. Såfremt du samtidig oppbevarer mobiltelefonen minst 20 cm fra kroppen, vil bruk av Bluetooth håndfri-utstyr gi en betydelig reduksjon av stråling mot kroppen. Bluetooth håndfri-utstyr er derfor en god løsning for personer som ønsker en størst mulig sikkerhetsmargin, men som misliker å ha en kabel mellom mobiltelefonen og ørepluggen.

Noen påstår at bruk av mobiltelefon er å spille hasard med helsen.Pågår det mye forskning på stråling og mobiltelefonbruk?

Ja, det forskes kontinuerlig på effekten av bruk av mobiltelefoner. Utfordringen er at media jevnlig presenterer motstridende forskningsrapporter. Noen forskningsundersøkelser hevder at mobiltelefonbruk gir økte helseplager. Andre undersøkelser konkluderer med at det ikke kan påvises noen sammenheng mellom mobilstrålingen og helseplager. Ganske ofte blandes nye resultater med gamle rapporter som hentes frem på nytt.

Ekspertutvalg i bl.a. Canada, England, Nederland og Norge har kommet til omtrent samme konklusjon: Det kan ikke ut fra dagens omfattende kunnskap påvises at mobiltelefoner påvirker helsen, men det kan heller ikke utelukkes fullstendig at de kan gjøre det.

I følge Statens Strålevern er en eventuell skadelig effekt av mobiltelefoner mikroskopisk. De anbefaler likevel en ”varsomhetsstrategi i påvente av flere forskningsresultater”. Norske myndigheter har ikke sett noen grunn til å advare mot mobiltelefonen så lenge man bruker en telefon som holder seg under den fastsatte SAR verdien. Se svaret på spørsmål 1.

FN har igangsatt et stort forskningsprosjekt knyttet til mobilstråling hvor man spesielt ser på faren for kreft. Den endelige konklusjonen er ventet i 2005.

Hvordan stråler mobiltelefonen i forhold til andre elektriske/elektroniske artikler: mikrobølgeovn, PC’er osv.?

Alle apparater som bruker strøm avgir en viss stråling (elektromagnetisk felt). Strålingen fra mobiltelefoner og andre apparater kan likevel ikke alltid sammenlignes fordi frekvensen kan være svært forskjellig. Kroppen vår har ulikt toleransenivå for ulike frekvenser, noe grenseverdiene selvsagt tar hensyn til.

Sterkest signaler avgir apparater som inneholder radiosendere eller høyspenning, som trådløse telefoner, mikrobølgeovner og TV/PC-skjermer. Lamper og lysstoffrør er også eksempler på utstyr som kan stråle mer enn man tror.

WHOs grenseverdier gjelder like mye for slikt utstyr som for mobilsystemer. Det er også en klar tendens til at nyere TV/PC-skjermer og mikrobølgeovner sender ut svakere stråling enn gamle tilsvarende apparater.

Stråling fra mikrobølgeovner og trådløse telefoner kan sammenlignes med stråling fra en aktiv mobiltelefon fordi frekvensen er omtrent lik. Signalstyrken fra disse apparatene vil derfor være omtrent like stor som fra en mobiltelefon som er i bruk.

Del 2 - Mobilantenner

Det står en mast med mobilantenner like ved skolen/barnehagen vår. Er dette trygt?

Basert på forskningsresultater har WHO gitt en anbefaling til grenseverdi for opphold i områder med radiosignaler. Grenseverdien avhenger av frekvensen, slik at den er på 4,7 Watt/kvadratmeter for GSM-signaler (900 MHz) og 10 Watt/kvadratmeter for UMTS-signaler (2000 MHz). Forskjellen i grenseverdier skyldes systemenes ulike frekvens. Telenor praktiserer imidlertid et ekstra føre-var prinsipp, og vi har valgt å pålegge oss selv følgende: Overalt innendørs hvor personer oppholder seg skal det ikke være sterkere radiosignal fra antenner for mobiltelefoni enn 0,047 Watt/kvadratmeter. Denne grenseverdien er hele 100 ganger (for GSM) og over 200 ganger (for UMTS) strengere enn WHOs grenseverdier. Utendørs praktiseres WHO og Statens Stråleverns grenseverdier.

Signalene fra mobilantenner montert i master eller på hustak/-fasader er så svake at signalstyrken innendørs vil være lavere enn Telenors grenseverdi. Dette gjelder derfor også hvis antennene står på et skoletak eller på en bygning i nærheten. Målinger gjennom mange år bekrefter at marginene er på den rette siden. Det er først om man oppholder seg rett foran en antenne (dvs. i samme høyde og foran sikteretningen til antennen) og befinner seg nærmere enn ca. 30 meter, at Telenors egen grenseverdi kan overstiges. For å overstige WHOs grenseverdi må man på tilsvarende måte befinne seg nærmere enn tre meter unna antennen.

Radiosignalene fra Telenors antenner sendes ut i en bestemt retning slik som lyset fra en lommelykt. Under antennemasten eller på bakkeplan foran en bygning med antenner på taket eller fasaden vil man aldri oppleve signalstyrker så høye som 0,047 Watt/kvadratmeter. I praksis vil man maksimalt oppnå signalstyrker på ca. 0,01 Watt/kvadratmeter i nærheten av en antennemast for mobiltelefoni eller en bygning med mobilantenner på tak eller fasade. En konsekvens av å ha mobilantenner i nærmiljøet er faktisk at mobiltelefonene da vil sende betydelig svakere. Dette fordi signalet kun behøver å nå frem til mobilantennen i nærheten. Se også svar på spørsmål 2 – stråling fra mobiltelefoner.

Det står mobilantenner på taket av blokken vi bor i. Er dette trygt?

Ofte vil strålingen inne i et bygg være lavere dersom mobilantennen er plassert på taket eller fasaden av bygget, enn om antennen står på et nabobygg. Dette fordi radiosignalet fra Telenors antenner sendes ut i en bestemt retning, slik som lyset fra en lommelykt. Normalt sendes både GSM- og UMTS-systemene ut i en stråle som kun er vinklet ca. 5-10 grader nedover fra antennen. Horisontalt spres signalet ut til ca. 35 grader på hver side av sikteretningen. Bak, over, under og til siden for antennen er signalet kun 1-10% av den styrken det har i antennens sikteretning. Det vil derfor kun sendes et svakt signal ned under taket som antennen står på, og tilsvarende svakt signal inn bak antennen og gjennom veggen antennen er montert på.
Telenor praksis er slik at maksimal signalstyrke innendørs i rom der personer oppholder seg, ikke overstiger 1% av WHOs grenseverdi. Se også svaret på spørsmål 1.

Hvor sterkt stråler en mobilantenne i mast eller på bygning?

Utsendt effekt fra en utendørs mobilantenne er på 10-15 Watt, noen ganger betydelig lavere. Man må oppholde seg nærmere enn ca. 3 meter (rett foran antennen, og i samme høyde) for at man skal oppnå signalstyrker på høyde med WHOs og Statens Strålevern sine grenseverdier. Se også svaret på spørsmål 1 og 2.

For å gi mobildekning til små områder hender det at Telenor benytter en lav-effekt sender eller en forsterker. Felles for disse typene er at maksimalt utsendt effekt kun vil være ca. 1 Watt. Dette gjør at antennene kan plasseres i områder med kortere avstander til bolighus og andre anlegg uten at disse områdene får sterkere radiosignaler enn øvrige områder. Slike løsninger bidrar til den jevne og gode mobildekningen Telenor er kjent for, samtidig som det reduserer signalstyrken fra både mobilantenner og mobiltelefoner som benyttes i nærheten.

Hvor mye stråler innendørs mobilantenner?

I motsetning til utendørs mobilantenner som skal dekke områder på opptil hundre kvadratkilometer, skal innendørs mobilantenner kun dekke noen få etasjer av en bygning innenfor ca. 100 meter. Til dette kreves det en utsendt effekt som er vesentlig svakere enn for utendørs antenner. Effekten fra innendørs mobilantenner er fra 0,01 – 1 Watt, avhengig av arealet og bygningsmassen de skal dekke. I tillegg benyttes en annen type antenneløsning der antennene er betydelig mindre og også sprer signalet praktisk talt i alle retninger. Det er derfor ikke noe spesielt område som får sterkere stråling enn andre områder. I praksis kan signalstyrken fra en innendørs antenne sammenlignes med den styrken man ville hatt dersom man i stedet plasserte en ”aktiv” mobiltelefon på samme stedet som antennen er montert.

Hvorfor plasseres mobilantenner på bolighus?

Mobilantenner som plasseres på bolighus bygget av tre er av en type som sender betydelig svakere signaler enn vanlige mobilantenner. Typisk utsendt effekt fra disse er 1-2 Watt, dvs. samme styrke som en mobiltelefon sender ut i områder med svak mobildekning. Mobilantenner på bolighus av mur og betong er vanligvis av den normale typen med utsendt effekt opp til 15 Watt. Fordi yttertak og –vegger er av mur eller betong, hindres radiosignalet i å trenge inn i bygningen. 90-99% av signalet utenfor vegg eller tak vil normalt ikke komme inn i slike bygninger.

Det vil ofte bli lavere stråling inne i boligen når den har antenner på tak eller fasade, enn om antennene var plassert i en mast i nærheten. Dette på grunn av ”lommelykt-effekten” som beskrevet i svaret på spørsmål 13 og 14.

Hvorfor er det ofte plassert mange antenner på samme sted?

Nå bygges det i tillegg enda et mobilnett. (UMTS).

Hvordan blir da den samlede stråleeffekten?

Både Telenor og NetCom har lisens på GSM-nett i 900 MHz- og 1800 MHz-frekvensbåndet og på UMTS i 2000 MHz-frekvensbåndet. Normalt vil dette medføre separate antenner for hvert frekvensbånd. I noen tilfeller ønsker også NetCom og Telenor å montere antenner på samme sted. Da vil begge operatørene benytte sine egne antenner.

Det er de samme kravene som gjelder uavhengig om et anlegg har en eller flere antenner; grenseverdiene skal uansett ikke overskrides i områder der personer kan oppholde seg. Når Telenor utfører målinger på slike anlegg, måles det alltid på totalstrålingen, som igjen blir sammenlignet med relevante grenseverdier. Der det er mange mobilantenner på samme anlegg, vil normalt noen av disse antennene være mottakerantenner som ikke sender ut radiosignaler.

Hvis flere av Telenor Mobils antenner sender i samme retning, vil det utelukkende være fordi det sendes ut signaler fra forskjellige mobilsystemer (GSM900, GSM1800 og/eller UMTS) i denne retningen. Disse antennene vil avlaste hverandre ved at hver av dem tar sin andel av mobilsamtalene. Den totale samtaletrafikken i et område påvirkes normalt ikke av at det bygges ut nye mobilsystemer. Den samlede strålingen ved et gitt punkt behøver derfor generelt heller ikke å bli nevneverdig sterkere.

Stråler mobilantenner hele døgnet?

Ja. Men i perioder med lav mobiltrafikk vil strålingen fra antennene være mindre. Forskjellen er spesielt stor for antenner i det nye mobilsystemet UMTS, der utsendt effekt fra antennene i perioder med lav mobiltrafikk reduseres ned til ca. 10% sammenlignet med strålingen i perioder med maksimal mobiltrafikk.

Kan vi stole på grenseverdiene?

Dagens grenseverdier er et resultat av mer enn 30 år med seriøs forskning innen strålingsproblematikk. Dette har resultert i en konklusjon om at temperaturøkning er den dominerende biologiske virkning av å bli eksponert for radiosignaler fra mobiltelefoni. WHO har likevel lagt inn sikkerhetsmarginer (ved å dele på 50) før man fastsatte en maksimal eksponeringseffekt for publikum. Dette for å ta høyde for eventuelle andre biologiske virkninger som man tross all forskning ikke har klart å påvise. WHOs grenseverdier var under revisjon i slutten av 1990-tallet uten at det ble funnet noe grunnlag for en innskjerping av verdiene. I EU og i de fleste andre land fungerer WHOs anbefalte grenseverdier som nasjonale retningslinjer. Også i Norge praktiserer Statens Strålevern disse grenseverdiene. Det er derfor en utbredt oppfatning at WHOs grenseverdier er en god og trygg rettesnor for bruk av radiosignaler i samfunnet. Telenor har imidlertid valgt å praktisere en grenseverdi som er 100 ganger strengere enn WHOs egen verdi overalt innendørs hvor personer kan oppholde seg.

Stråler store antenner mer enn små antenner?

Nei, større antenner vil gi redusert stråling i alle andre retninger enn i sin sikteretning, sammenlignet med mindre antenner. Normalt vil de nære omgivelser være tjent med at det benyttes en stor antenne som effektivt hindrer at signalet spres i andre retninger enn rett forover.

Er det trygt for barn å leke rett ved siden av master med mobilantenner?

Hvis man tenker trygghet i forhold til strålingsfare fra mobilantennene, så er det slik at alle master med mobilantenner gir meget svak stråling nede på bakken under og rundt masten. Den maksimale strålingen som treffer bakken vil befinne seg foran antennenes sikteretninger og i en avstand på ca. 100 meter fra masten (men selv der er strålingen meget svak). Dette fordi antennene sender ut radiosignalet i en meget smal stråle som i liten grad peker ned mot bakken. Står man rett under masten, kan det sammenlignes med det lyset man får mot seg når man holder en lommelykt på hodet, pekende rett fremover, fremfor den lysmengden man får mot seg når man står i selve lyskjeglen til lommelykten.

Er det nye 3G-nettet UMTS farligere enn GSM?

Det er ingen indikasjoner på at radiosignaler fra det nye mobilnettet vil medføre en økning i helserisiko. Tvert imot er det mye som taler for at stråling fra UMTS-utstyr er lavere i forhold til GSM. UMTS-telefoner og -antenner sender blant annet med lavere effekt enn GSM-utstyr. UMTS-frekvensene er litt høyere enn GSM-frekvensene, noe som gir dem en svakere evne til å nå inn i menneskekroppen. UMTS-utstyr sender heller ikke med faste pulser slik GSM gjør. Alt i alt gjør dette at WHO praktiserer en mindre streng grenseverdi i frekvensbåndet for UMTS-radiosignaler enn for GSM-radiosignaler.

Jeg vil vite mer om mobilstråling og helse. Hvor kan jeg henvende meg?

Det finnes mange linker på internett til ulike kilder med strålingsinformasjon. Det beste er å lete på offisielle nettsider til større internasjonale organisasjoner. Prøv noen av følgende linker:

Statens Strålevern
Am. standardiseringsorg. komité for stråling
Engelsk org. for kartlegging av forskning på stråling
WHOs fakta-ark om stråling: Klikk på ”Electromagnetic fields”